Det er ikke lenge siden jeg flyttet til denne lille byen ved elven. Porsgrunn – en by som i likhet med så mange andre, ønsker vekst, velstand, befolkningsøkning og tilflytting. For å nå dette mål har byens ledende meningsbærere – folkevalgte så vel som selvutvalgte og selvpålagte – tatt til orde for storstilt og langsiktig byutvikling.

Så godt som alle jeg har møtt disse korte ukene jeg har bodd i byen, er skjønt enige om dette mål; byutvikling. Nå er det lite som er så tiltalende for en innflytter som en by der befolkningen er enig om hvilke grep som må tas for å bringe hjemstedet opp og frem. Men begrepet byutvikling er i seg ikke noe virkemiddel. I denne byen opplever jeg at ønske om byutvikling er reelt nok, men få – om noen – kan si meg hvordan og på hvilken måte byen skal utvikles. Jeg har sågar møtt ledene samfunnsdebattanter, som ikke engang kan redegjøre for hva byutvikling er, det eneste jeg fornemmer er at de er for.

Jeg har altså bosatt meg i en by av patrioter; bypatrioter. Jeg forstår patrioter. Jeg har sansen for patrioter. Allikevel tror jeg at patriotismen ligger utenpå, og kun gir seg til utrykk gjennom de få, om enn flotte, større arrangementer som samler befolkningen. I det øyeblikk byens fremtid settes på dagsorden, er det bare et fåtall stemmer som høres. Stemmer som setter dagsorden. Stemmer fra byens uvalgte utviklere. Vi vanlige borgere, anført av våre folkevalgte, dilter villig etter, og roper et rungende ”hurra” til enhver form for byutvikling, en utviking vi ikke er gitt noen mulighet til å forstå omfanget av.

Min oppriktige mening er at dette er en utvikling vi som byborgere må bekjempe. Vi som skal leve våre liv i byen har ikke bare rett til, men plikt til å ta bladet fra munnen. Vi må la våre stemmer høres. Byutviklingen skal ikke skje på de premisser noe få, om enn så dyktige, ”samfunnstopper” legger til grunn. Byen skal bygges og utvikles på de premisser befolkningen synes riktig. Byen er til for folket, ikke en lekeplass for innleide byutviklere og tilfeldig valgte og totalt uvalgte bedrevitere på store kontorer.

Det forundrer meg at politikerne i så liten grad har øre for befolkningens ønsker i viktige utviklingssaker, at befolkningen så lett lar seg føre med av tom idealisme, og at private interesser i så stor grad får innpass i politiske beslutninger at de får sabotere og trenere vedtak som er gjort.

Jo, byen skal utvikles! Men vi må bygge et bysamfunn byens borgere er stolte av. Vi må fundere vår by på byens særegenheter. Byens historie, og de ressurser byen innehar må være førende for hvordan byen utvikles i fremtiden. Skal vi klare å løfte dette distriktet, må det gjøres på befolkningens premisser. Byen må utvikles til ære for befolkningen, det er våre egne innbyggere som skal nyte godt av vår innsats.

Derfor, kjære venner og medborgere, har jeg opprettet denne sonen som jeg ser for meg skal bli en folkebevegelse, med det ene mål å få debatten om byutvikling inn på et riktig og fremtidsrettet spor! Befolkningens spor.

Sten Stensgård
Aktivist