I det øyeblikk byens fremtid settes på dagsorden, er det bare et fåtall stemmer som høres. Stemmer som setter dagsorden. Stemmer fra byens uvalgte utviklere. Vi vanlige borgere, anført av våre folkevalgte, dilter villig etter, og roper et rungende ”hurra” til enhver form for byutvikling, en utviking vi ikke er gitt noen mulighet til å forstå omfanget av.
Men vi som lever våre liv i byen har ikke bare rett til, men plikt til å ta bladet fra munnen. Vi må la våre stemmer høres. Byutviklingen skal ikke skje på de premisser noe få, om enn så dyktige, ”samfunnstopper” legger til grunn. Byen skal bygges og utvikles på de premisser befolkningen synes riktig. Byen er til for folket, ikke en lekeplass for innleide byutviklere og tilfeldig valgte og totalt uvalgte bedrevitere på store kontorer.
Når politikerne i så liten grad har øre for befolkningens ønsker i viktige utviklingssaker, når befolkningen så lett lar seg føre med av tom idealisme, og når private interesser i så stor grad får innpass i politiske beslutninger at de får sabotere og trenere vedtak som er gjort, da må stemmen til den vanlige mann og kvinne bli hørt!